Regnskap For Ansattes Aksjeopsjoner

ESOs: Regnskap for ansattes opsjonsopsjoner Av David Harper Relevans over Pålitelighet Vi vil ikke revidere den oppvarmede debatten om hvorvidt selskapene skal bekostne opsjoner på ansatte. Vi bør imidlertid etablere to ting. For det første har ekspertene i Financial Accounting Standards Board (FASB) ønsket å kreve opsjonsutgifter siden tidlig på 1990-tallet. Til tross for politisk press ble utgifter mer eller mindre uunngåelig da International Accounting Board (IASB) påkrevde det på grunn av bevisst press for konvergens mellom amerikanske og internasjonale regnskapsstandarder. (For beslektet lesing, se Overvåkning over alternativutgifter.) For det andre er det en lovlig debatt om de to primære kvaliteter av regnskapsinformasjon: relevans og pålitelighet. Regnskapet viser standarden som er relevant når de inkluderer alle materielle kostnader som selskapet pådrar seg - og ingen seriøst nekter at opsjoner er en kostnad. Rapporterte kostnader i regnskapet oppnår standarden på pålitelighet når de måles på en objektiv og nøyaktig måte. Disse to kvaliteter av relevans og pålitelighet kolliderer ofte i regnskapsrammen. Eiendom er for eksempel båret til historisk kost, fordi historisk kost er mer pålitelig (men mindre relevant) enn markedsverdi - det vil si at vi kan måle med pålitelighet hvor mye som ble brukt til å erverve eiendommen. Motstandere av utgifter prioriterer pålitelighet, og insisterer på at opsjonskostnader ikke kan måles med konsistent nøyaktighet. FASB ønsker å prioritere relevans, å tro at det er omtrent riktig å fange en kostnad er viktigere enn å være nettopp feil ved å utelate det helt. Opplysning nødvendig men ikke anerkjennelse for nå I mars 2004 krever den nåværende regelen (FAS 123) opplysning, men ikke anerkjennelse. Dette innebærer at opsjonskostnadsestimater må opplyses som en fotnote, men de må ikke regnskapsføres som en kostnad i resultatregnskapet, der de vil redusere rapportert overskudd (inntjening eller nettoinntekt). Dette betyr at de fleste selskaper faktisk rapporterer fire inntekter per aksje (EPS) - med mindre de frivillig velger å gjenkjenne opsjoner som hundrevis allerede har gjort: På resultatregnskapet: 1. Grunnleggende EPS 2. Utvannet EPS 1. Pro Forma Basic EPS 2. Pro Forma fortynnet EPS Fortynnet EPS fanger noen alternativer - de som er gamle og i penger En viktig utfordring i beregning av EPS er potensiell fortynning. Spesielt hva gjør vi med utestående, men ikke-utøvde opsjoner, gamle opsjoner gitt i tidligere år som enkelt kan konverteres til vanlige aksjer når som helst (Dette gjelder ikke bare aksjeopsjoner, men også konvertible gjeld og enkelte derivater.) Fortynnet EPS forsøker å fange denne potensielle fortynningen ved bruk av treasury-stock-metoden som er illustrert nedenfor. Vårt hypotetiske selskap har utestående 100.000 aksjer, men har også 10.000 utestående alternativer som er alle i pengene. Det vil si at de ble gitt med en kurs på 7, men aksjen har siden steget til 20: Grunnleggende EPS (netto inntektsandeler) er enkelt: 300.000 100.000 3 per aksje. Utvannet EPS bruker treasury-stock-metoden til å svare på følgende spørsmål: hypotetisk, hvor mange vanlige aksjer vil være utestående hvis alle alternativer i penger er utøvd i dag. I eksemplet som er diskutert ovenfor, vil øvelsen alene legge til 10.000 felles aksjer til utgangspunkt. Den simulerte øvelsen vil imidlertid gi selskapet ekstra penger: Opptjeningsutbytte på 7 per opsjon, pluss en skattefordel. Skattefordelen er ekte kontant fordi selskapet får redusert skattepliktig inntekt ved opsjonsgevinsten - i dette tilfellet 13 per opsjon utøvet. Hvorfor Fordi IRS skal samle inn skatt fra opsjonshaverne som betaler alminnelig inntektsskatt på samme gevinst. (Vær oppmerksom på at skattefordelen refererer til ikke-kvalifiserte aksjeopsjoner. Såkalte incentivaksjoner (ISOs) kan ikke være fradragsberettigede for selskapet, men færre enn 20 av de tildelte opsjonene er ISOs.) Leter se hvordan 100 000 vanlige aksjer blir 103.900 utvannede aksjer under treasury-stock-metoden, som husker, er basert på en simulert øvelse. Vi antar utøvelsen av 10 000 penger i pengene, dette legger til 10 000 vanlige aksjer til basen. Men selskapet får tilbake opptjeningsutbytte på 70 000 (7 utøvelseskurs per opsjon) og en kontant skattefordel på 52 000 (13 gevinst x 40 skattesats 5,20 per opsjon). Det er en kjapp 12,20 kontantrabatt, så å si, per opsjon for en total rabatt på 122.000. For å fullføre simuleringen antar vi at alle de ekstra pengene er vant til å kjøpe tilbake aksjer. Til nåværende pris på 20 per aksje kjøper selskapet 6,100 aksjer. I sammendraget oppretter konverteringen av 10 000 opsjoner kun 3.900 netto tilleggsaksjer (10 000 opsjoner konvertert minus 6.100 tilbakekjøpsaksjer). Her er den faktiske formelen, hvor (M) nåværende markedspris, (E) utøvelseskurs, (T) skattesats og (N) antall opsjoner utøvet: Pro Forma EPS Fanger opp de nye opsjonene som er gitt i løpet av året Vi har gjennomgått hvordan fortynnet EPS fanger effekten av utestående eller gamle opsjoner som er gitt i tidligere år. Men hva gjør vi med opsjoner gitt i inneværende regnskapsår som har null egenkapital (det vil si, forutsatt at utøvelseskursen er lik aksjekursen), men er kostbare likevel fordi de har tidsverdi. Svaret er at vi bruker en opsjonsprisemodell for å estimere en kostnad for å skape en ikke-kontantutgift som reduserer rapporterte nettoinntekter. Mens treasury-stock-metoden øker nevnte av EPS-kvoten ved å legge til aksjer, reduserer proforma-utgiftene telleren til EPS. (Du kan se hvordan utgifter ikke dobler, som noen har foreslått: Utvannet EPS inkorporerer gamle opsjonsbidrag mens proforma utgifter inneholder nye tilskudd.) Vi vurderer de to ledende modellene, Black-Scholes og binomial, i de neste to delene av dette serier, men deres effekt er vanligvis å gi et virkelig verdi estimat på kostnaden som er hvor som helst mellom 20 og 50 av aksjekursen. Selv om den foreslåtte regnskapsregelen som krever utgifter, er svært detaljert, er overskriften en virkelig verdi på tildelingsdagen. Dette innebærer at FASB ønsker å kreve at selskapene estimerer opsjonens virkelig verdi på tidspunktet for tilskudd og registrerer (regnskapsfører) denne regnskapet i resultatregnskapet. Tenk på illustrasjonen nedenfor med det samme hypotetiske selskapet vi så på ovenfor: (1) Utvannet EPS er basert på å dele justert nettoinntekt på 290.000 i en utvannet aksjebase på 103.900 aksjer. Men under pro forma kan den utvannede aksjebasen være forskjellig. Se vårt tekniske notat nedenfor for ytterligere detaljer. For det første kan vi se at vi fortsatt har vanlige aksjer og fortynnede aksjer, hvor fortynnede aksjer simulerer utøvelsen av tidligere innvilgede opsjoner. For det andre har vi videre antatt at det er gitt 5000 opsjoner i inneværende år. La oss anta at vår modell estimerer at de er verdt 40 av 20 aksjekurs, eller 8 per opsjon. Den totale utgiften er derfor 40.000. For det tredje, siden opsjonene våre skjer i fire år, vil vi amortisere utgiften de neste fire årene. Dette er samsvar med prinsippene i praksis: ideen er at vår medarbeider skal levere tjenester over opptjeningsperioden, slik at utgiften kan spredes over den perioden. (Selv om vi ikke har illustrert det, kan selskapene redusere kostnadene i påvente av opsjonsfeil på grunn av ansattes oppsigelser. For eksempel kan et selskap forutsi at 20 av de tildelte opsjonene vil bli fortapt og redusere kostnadene tilsvarende.) Vår nåværende årlige Kostnaden for opsjonsbeløpet er 10.000, den første 25 av de 40.000 utgiftene. Vår justerte nettoinntekt er derfor 290.000. Vi deler dette i både vanlige aksjer og fortynnede aksjer for å produsere det andre settet med proforma EPS-tall. Disse må oppgis i en fotnote og vil sannsynligvis kreve innregning (i resultatregnskapet) for regnskapsår som begynner etter 15. desember 2004. En endelig teknisk notat for de modige Det er en tekniskitet som fortjener noe omtale: Vi brukte samme fortynnede aksjebase for begge utvannede EPS-beregninger (rapportert utvannet EPS og pro forma fortynnet EPS). Teknisk sett økes aksjekursen under proforma utvannet ESP (pkt. Iv på ovennevnte finansregnskap) med antall aksjer som kan kjøpes med den avskrivne kompensasjonskostnaden (det vil si i tillegg til utbytteutbytte og skattefordel). I løpet av det første året, da bare 10 000 av de 40 000 opsjonsutgiftene er blitt belastet, kan de andre 30 000 hypotetisk tilbakekjøpe ytterligere 1.500 aksjer (30 000 20). Dette - i første år - produserer totalt utvannet aksjer på 105.400 og fortynnet EPS på 2,75. Men i det fjerde året, alt annet var like, ville 2,79 ovenfor være riktig som vi allerede hadde fullført utgifter på 40.000. Husk at dette bare gjelder for proforma fortynnet EPS der vi koster kostnader i telleren Konklusjon Utgifter for utgifter er bare et forsøk på å estimere opsjonskostnadene. Foresatte har rett til å si at alternativene er en kostnad, og å telle noe er bedre enn å telle ingenting. Men de kan ikke kreve at kostnadsoverslagene er nøyaktige. Vurder vårt firma ovenfor. Hva om aksjeduven til 6 neste år, og ble der da. Alternativene ville være helt verdiløse, og våre kostnadsoverslag ville vise seg å være betydelig overvurdert mens vårt EPS var undervurdert. Omvendt, hvis aksjen gjorde det bedre enn forventet, ville våre EPS-numre vært overbelastet fordi vår utgift ville vise seg å være diskret. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer responsiv og personlig service. Ved å bruke dette nettstedet godtar du bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår informasjonskapsel om cookies for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du sletter eller blokkerer dem. Full funksjonalitet på nettstedet vårt støttes ikke i nettleserversjonen, eller du kan ha kompatibilitetsmodus valgt. Vennligst skru av kompatibilitetsmodus, oppgrader nettleseren til minst Internet Explorer 9, eller prøv å bruke en annen nettleser som Google Chrome eller Mozilla Firefox. IFRS 2 Aksjebasert betaling Hurtig artikkel Lenker IFRS 2 Aksjebasert betaling krever at et foretak anerkjenner aksjebaserte betalingstransaksjoner (for eksempel bevilgte aksjer, aksjeopsjoner eller aksjeeieringsrettigheter) i regnskapet, herunder transaksjoner med ansatte eller andre Partene skal avregnes i kontanter, andre eiendeler eller egenkapitalinstrumenter i enheten. Spesifikke krav er inkludert for egenkapitalavregnede og kontantavregnede aksjebaserte betalingstransaksjoner, samt de hvor enheten eller leverandøren har valg av kontanter eller egenkapitalinstrumenter. IFRS 2 ble opprinnelig utstedt i februar 2004 og første gang anvendt på årsperioder som begynner 1. januar 2005. IFRS 2 G41 Diskusjonspapir Regnskap for aksjebaserte betalinger publisert Kommentarfrist 31. oktober 2000 Prosjekt lagt til IASBs agenda Historie av prosjektet IASB inviterer kommentarer til G41 Diskusjon Paper Regnskap for aksjebaserte betalinger Kommentarfrist 15. desember 2001 Eksponeringsutkast ED 2 Aksjebasert betaling publisert Kommentarfrist 7. mars 2003 IFRS 2 Aksjebasert Betaling utstedt Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere Eksponeringsutkast Vestingbetingelser og kanselleringer publisert Kommentar frist 2. juni 2006 Endret ved Vesting Betingelser og Avbestillinger (Endringer i IFRS 2) Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2009 eller senere. Endret ved Forbedringer til IFRS (IFRS 2 og revidert IFRS 3) Effektiv for årsperioder som begynner 1. juli 2009 eller senere. Endret ved konsernets kontantstrøm nsactions Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Endret ved årlige forbedringer til IFRS 20102012 Syklus (definisjon av opptjeningsforhold) Effektiv for årsperioder som begynner 1. juli 2014 eller senere. Endret ved klassifisering og måling av aksjebaserte betalingstransaksjoner (endringer til IFRS 2) Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2018 eller senere. Relaterte tolkninger Endringer under vurdering Sammendrag av IFRS 2 I juni 2007 publiserte Deloitte IFRS Global Office en oppdatert versjon av vår IAS Plus Guide til IFRS 2 Aksjebasert Betaling 2007 (PDF 748k, 128 sider). Guiden forklarer ikke bare de detaljerte bestemmelsene i IFRS 2, men omhandler også bruken i mange praktiske situasjoner. På grunn av kompleksiteten og variasjonen av aksjebaserte betalingstildelinger i praksis, er det ikke alltid mulig å være endelig på hva som er riktig svar. Men i denne veiledningen deler Deloitte med deg vår tilnærming til å finne løsninger som vi mener er i samsvar med standardens mål. Spesialutgave av IAS Plus-nyhetsbrevet Du finner en firesiders oversikt over IFRS 2 i en spesialutgave av vårt IAS Plus-nyhetsbrev (PDF 49k). Definisjon av aksjebasert betaling En aksjebasert betaling er en transaksjon der enheten mottar varer eller tjenester enten som vederlag for egenkapitalinstrumentene eller ved å pådra seg forpliktelser for beløp basert på prisen på enhetene aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter i enheten . Regnskapskravene til den aksjebaserte betalingen avhenger av hvordan transaksjonen skal avregnes, det vil si ved utstedelse av (a) egenkapital, (b) kontant eller (c) egenkapital eller kontanter. Konseptet med aksjebasert innbetaling er bredere enn aksjeopsjoner. IFRS 2 omfatter utstedelse av aksjer, eller rettigheter til aksjer, til gjengjeld for tjenester og varer. Eksempler på poster som inngår i IFRS 2 er aksjeoppskriftsrettigheter, aksjekjøpsplaner for ansatte, ansattes aksjeeiendomsplaner, opsjonsplaner og planer hvor utstedelse av aksjer (eller rettigheter til aksjer) kan avhenge av markeds - eller ikke-markedsrelaterte forhold. IFRS 2 gjelder for alle enheter. Det er ingen fritak for private eller mindre enheter. Videre er datterselskaper som bruker foreldrene eller andre datterselskaper egenkapital som vederlag for varer eller tjenester, innenfor rammen av standarden. Det er to unntak fra det generelle rammeprinsippet: For det første bør utstedelse av aksjer i en virksomhetssammenslutning regnskapsføres i henhold til IFRS 3 Business Combinations. Imidlertid bør det tas hensyn til å skille aksjebaserte innbetalinger knyttet til oppkjøpet fra de som er knyttet til videreført arbeidstjenester. For det andre gjelder ikke IFRS 2 aksjebaserte innbetalinger innenfor rammen av avsnitt 8-10 i IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon. eller avsnitt 5-7 i IAS 39 Finansielle instrumenter: Anerkjennelse og måling. Derfor bør IAS 32 og IAS 39 søkes for råvarebaserte derivatkontrakter som kan avregnes i aksjer eller rettigheter til aksjer. IFRS 2 gjelder ikke for aksjebaserte betalingstransaksjoner annet enn for kjøp av varer og tjenester. Aksjeutbytte, kjøp av egne aksjer og utstedelse av ytterligere aksjer er derfor utenfor sitt omfang. Anerkjennelse og måling Utstedelse av aksjer eller rett til aksjer krever en økning i en komponent av egenkapitalen. IFRS 2 krever at avregningsdebitering skal kostnadsføres når betaling for varer eller tjenester ikke representerer en eiendel. Utgiften skal gjenkjennes når varene eller tjenestene blir konsumert. For eksempel vil utstedelse av aksjer eller rettigheter til aksjer til kjøp av lager bli presentert som en økning i beholdningen og vil kun bli kostnadsført når varebeholdningen er solgt eller svekket. Utstedelse av fullverdige aksjer, eller rettigheter til aksjer, antas å forholde seg til tidligere tjeneste, og krever at hele beløpet av tildelingstidspunktets virkelig verdi kostnadsføres umiddelbart. Utstedelse av aksjer til ansatte med en treårig opptjeningsperiode anses å være knyttet til tjenester over opptjeningsperioden. Derfor bør virkelig verdi av den aksjebaserte betalingen, bestemt ved tildelingstidspunktet, kostnadsføres over opptjeningsperioden. Som et generelt prinsipp vil den samlede utgiften knyttet til aksjebaserte aksjebaserte innbetalinger være lik flere av de samlede instrumentene som utgjør og tildelingsverdien av disse instrumentene. Kort sagt, det er truende å reflektere hva som skjer i løpet av opptjeningsperioden. Hvis imidlertid den aksjebaserte aksjebaserte betalingen har en markedsrelatert ytelsestilstand, vil utgiften fortsatt bli innregnet dersom alle øvrige opptjeningsforhold er oppfylt. Følgende eksempel gir en illustrasjon av en typisk aksjebasert aksjebasert betaling. Illustrasjon Anerkjennelse av ansatt opsjonsbonus Selskapet tildeler totalt 100 aksjeopsjoner til 10 medlemmer av konsernledelsen (10 opsjoner hver) 1. januar 20X5. Disse opsjonene gjelder ved utgangen av en treårsperiode. Selskapet har fastslått at hvert opsjon har en virkelig verdi på tildelingstidspunktet som tilsvarer 15. Selskapet forventer at alle 100 opsjonene vil vesle og registrerer derfor følgende innmelding 30. juni 20X5 - slutten av første halvårsrapportering periode. Dr. Aksjeopsjonskostnad (90 15) 6 perioder 225 per periode. 225 4 250250250 150 Avhengig av typen aksjebasert betaling kan virkelig verdi bestemmes av verdien av aksjene eller rettighetene til aksjer oppgitt, eller av verdien av de mottatte varene eller tjenestene: Generell virkelig verdi måleprinsipp. I prinsippet skal transaksjoner der varer eller tjenester mottas som vederlag for egenkapitalinstrumenter til enheten, måles til virkelig verdi av de mottatte varene eller tjenestene. Bare hvis virkelig verdi av varene eller tjenestene ikke kan måles pålidelig, vil virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene bli brukt. Måling av ansattes opsjoner. For transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, må foretaket måle virkelig verdi av de tildelte aksjeinstrumentene, fordi det vanligvis ikke er mulig å estimere virkelig verdi av mottatte arbeidstjenester. Når skal du måle virkelig verdi - opsjoner. For transaksjoner målt til virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene (som transaksjoner med ansatte), bør virkelig verdi estimeres til tildelingstidspunktet. Når skal du måle virkelig verdi - varer og tjenester. For transaksjoner målt til virkelig verdi av de mottatte varene eller tjenestene, bør virkelig verdi estimeres ved mottak av disse varene eller tjenestene. Måleveiledning. For varer eller tjenester målt i forhold til virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene, fastslår IFRS 2 at det generelt ikke tas hensyn til inntjeningsforhold ved estimering av virkelig verdi på aksjene eller opsjonene på relevant måldato (som spesifisert ovenfor). I stedet er det tatt hensyn til inntjeningsforhold ved å justere antall egenkapitalinstrumenter som inngår i måling av transaksjonsbeløpet slik at beløpet som er anerkjent for varer eller tjenester mottatt som vederlag for egenkapitalinstrumentene, er basert på antall egenkapital instrumenter som til slutt vest. Mer måleveiledning. IFRS 2 krever at virkelig verdi av egenkapitalinstrumenter som er gitt til å være basert på markedspriser, hvis tilgjengelig, og for å ta hensyn til vilkårene for disse egenkapitalinstrumentene. I fravær av markedspriser estimeres virkelig verdi ved bruk av en verdsettelsesteknikk for å estimere hva prisen på disse egenkapitalinstrumentene ville ha vært på måldatoen i en armlengdetransaksjon mellom kunnskapsrike, villige parter. Standarden angir ikke hvilken modell som skal brukes. Hvis virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. IFRS 2 krever at aksjebasert betalingstransaksjon måles til virkelig verdi for både børsnoterte og unoterte enheter. IFRS 2 tillater bruk av egenkapital (det vil si virkelig verdi av aksjene minus utøvelseskurs) i de sjeldne tilfeller der virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene ikke kan måles pålidelig. Dette blir imidlertid ikke bare målt på bevilgningsdatoen. Et foretak må revurdere egenverdi ved hver rapporteringsdato til endelig oppgjør. Ytelsesforhold. IFRS 2 skiller mellom håndtering av markedsbaserte ytelsesforhold fra ikke-markedsmessige ytelsesforhold. Markedsforhold er de som er knyttet til markedsprisen på en enhetes egenkapital, for eksempel å oppnå en spesifisert aksjekurs eller et spesifisert mål basert på en sammenligning av enhetens aksjekurs med en indeks av aksjekurser for andre enheter. Markedsbaserte ytelsesforhold er inkludert i tildelingstidspunktets virkelig verdi-måling (tilsvarende er ikke-vestlige forhold tatt i betraktning i målingen). Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene er imidlertid ikke justert for å ta hensyn til ikke-markedsbaserte ytelsesfunksjoner - disse er i stedet tatt i betraktning ved å justere antall egenkapitalinstrumenter som inngår i måling av aksjebasert betalingstransaksjon, og er justert hver periode til det tidspunkt som egenkapitalinstrumentene utgjør. Merk: Årlige forbedringer i IFRS 20102012 Cycle endrer definisjonene av innkjøpsvilkår og markedsforhold og legger til definisjoner for ytelsesforhold og driftsforhold (som tidligere var en del av definisjonen av innkjøpsbetingelser). Endringene gjelder for årsperioder som begynner 1. juli 2014 eller senere. Endringer, kanselleringer og bosetninger Fastsettelsen av om en endring i vilkår og betingelser påvirker beløpet som er anerkjent avhenger av om virkelig verdi av de nye instrumentene er større enn virkelig verdi av de opprinnelige instrumentene (begge bestemmes på modifikasjonsdatoen). Endring av vilkårene for hvilke egenkapitalinstrumenter er innvilget kan ha betydning for utgiften som skal registreres. IFRS 2 klargjør at veiledningen om endringer også gjelder instrumenter som er modifisert etter opptjeningsdatoen. Dersom virkelig verdi av de nye instrumentene er mer enn virkelig verdi av de gamle instrumentene (f. eks. Ved reduksjon av utøvelseskursen eller utstedelse av tilleggsinstrumenter), innregnes innskuddsbeløpet over gjenværende opptjeningsperiode på samme måte som den opprinnelige beløp. Hvis endringen skjer etter inntjeningsperioden, innregnes det inkrementelle beløpet umiddelbart. Dersom virkelig verdi av de nye instrumentene er lavere enn virkelig verdi av de gamle instrumentene, bør den opprinnelige virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene kostnadsføres som om endringen aldri skjedde. Avbestillingen eller oppgjøret av egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som en akselerasjon av opptjeningsperioden, og derfor skal eventuelle beløp som ikke er innregnet ellers bli regnskapsført umiddelbart innregnes. Eventuelle innbetalinger ved avbestilling eller oppgjør (opp til virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene) skal regnskapsføres som tilbakekjøp av egenkapitalandel. Eventuell betaling utover virkelig verdi av de tildelte aksjeinstrumentene regnskapsføres som en kostnad. Nye aksjeinstrumenter innvilget kan identifiseres som erstatning for kansellerte egenkapitalinstrumenter. I slike tilfeller regnes erstatningsinstrumentene som en endring. Virkelig verdi av de erstattede egenkapitalinstrumentene bestemmes ved tildelingstidspunktet, mens virkelig verdi av de kansellerte instrumentene bestemmes ved avbestillingsdatoen, med fradrag av eventuelle kontantbetalinger ved kansellering som regnskapsføres som et fradrag fra egenkapitalen. Opplysning Obligatoriske opplysninger inkluderer: arten og omfanget av aksjebaserte betalingsordninger som eksisterte i løpet av perioden hvor virkelig verdi av varene eller tjenestene mottatt eller virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene i løpet av perioden ble bestemt effekten av andel - baserte betalingstransaksjoner på enhetens resultat og tap for perioden og på finansiell stilling. Effektiv dato IFRS 2 gjelder for årsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere. Tidligere anvendelse oppfordres. Overgang Alle aksjebaserte aksjebaserte utbetalinger etter 7 november 2002, som ennå ikke er inntatt på IFRS 2, skal regnskapsføres etter IFRS 2. Enheter er tillatt og oppfordret, men ikke påkrevd, å søke Denne IFRS til andre tilskudd av egenkapitalinstrumenter dersom (og bare hvis) foretaket tidligere har offentliggjort virkelig verdi av disse egenkapitalinstrumenter fastsatt i samsvar med IFRS 2. Sammenligningsinformasjonen presentert i samsvar med IAS 1 skal omregnes for alle tilskudd av egenkapitalinstrumenter som kravene i IFRS 2 gjelder for. Justeringen for å reflektere denne endringen presenteres i åpningsbalansen av beholdt inntjening for den tidligste perioden presentert. IFRS 2 endrer punkt 13 i IFRS 1 Første gangs vedtakelse av internasjonale finansielle rapporteringsstandarder for å legge til et fritak for aksjebaserte betalingstransaksjoner. I likhet med enheter som allerede benytter IFRS, må førstegangsannonsere bruke IFRS 2 for aksjebaserte betalingstransaksjoner 7. november 2002 eller senere. I tillegg er det ikke nødvendig å anvende IFRS 2 på aksjebaserte innbetalinger etter 7. november 2002, som var opptatt før den senere av (a) datoen for overgang til IFRS og (b) 1. januar 2005. En førstegangsopptaker kan velge å anvende tidligere IFRS 2 tidligere hvis den har offentliggjort virkelig verdi av aksjebaserte utbetalinger fastsatt på måldatoen i samsvar med IFRS 2. Forskjeller med FASB-erklæring 123 Revidert 2004 I desember 2004 publiserte US FASB FASB Statement 123 (revidert 2004) Aksjebasert betaling. Statement 123 (R) krever at kompensasjonskostnaden knyttet til aksjebaserte betalingstransaksjoner regnskapsføres. Klikk for FASB Pressemelding (PDF 17k). Deloitte (USA) har utgitt et spesielt utgave av sitt Heads Up nyhetsbrev som oppsummerer de viktigste konseptene i FASB Statement No. 123 (R). Klikk for å laste ned Heads Up Newsletter (PDF 292k). Mens erklæring 123 (R) i stor grad er i overensstemmelse med IFRS 2, forblir noen forskjeller, som beskrevet i et QampA-dokument FASB utstedt sammen med den nye erklæringen: Q22. Er erklæringen konsistent med internasjonale finansielle rapporteringsstandarder. Erklæringen er i stor grad konvergent med International Financial Reporting Standard (IFRS) 2, aksjebasert betaling. Erklæring og IFRS 2 har potensial til å variere på bare noen få områder. De mer betydningsfulle områdene er kort beskrevet nedenfor. IFRS 2 krever bruk av den endrede tildelingsmetoden for aksjebaserte betalingsavtaler med ikke-ansatte. I motsetning til at emisjonen 96-18 krever at tilskudd av aksjeopsjoner og andre egenkapitalinstrumenter til ikke-ansatte måles tidligere (1) den dato da en forpliktelse for motpartens ytelse til å oppnå egenkapitalinstrumentene er nådd eller (2) datoen hvor motpartens ytelse er fullført. IFRS 2 inneholder strengere kriterier for å avgjøre om en ansatt aksjekjøpsplan er kompenserende eller ikke. Som følge av dette, vil enkelte aksjekjøpsplaner for ansatte som IFRS 2 krever anerkjennelse av kompensasjonskostnad, ikke anses å gi anledning til kompensasjonskostnad under erklæringen. IFRS 2 gjelder de samme målingskravene til aksjeopsjoner for ansatte uavhengig av om utstederen er en offentlig eller en ikke-offentlig enhet. Erklæringen krever at en ikke-offentlig enhet står for opsjoner og lignende egenkapitalinstrumenter basert på virkelig verdi, med mindre det ikke er praktisk mulig å estimere forventet volatilitet i enhetens aksjekurs. I denne situasjonen er foretaket pålagt å måle sine aksjeopsjoner og lignende instrumenter til en verdi ved bruk av den historiske volatiliteten til en passende industrisektorindeks. I skattemyndigheter som for eksempel USA, hvor tidsverdien av aksjeopsjoner generelt ikke er skattepliktig, krever IFRS 2 at ingen utsatt skattefordel skal innregnes for kompensasjonskostnaden relatert til tidsverdien komponent av virkelig verdi av en tildele. En utsatt skattefordel bare regnskapsføres dersom og når aksjeopsjoner har egenverdi som kan være fradragsberettiget i skattemessige hensyn. Derfor vil et foretak som gir en aksjeopsjon til en ansatt i bytte for tjenester ikke gjenkjenne skatteeffekter før denne prisen er i penger. I motsetning hevder erklæringen innregning av utsatt skattefordel basert på tildelingstidspunktets virkelig verdi av prisen. Effekter av etterfølgende nedgang i aksjekursen (eller manglende økning) reflekteres ikke i regnskapsføring av utsatt skattefordel før den relaterte kompensasjonskostnaden er regnskapsført for skattemessige formål. Effekter av etterfølgende økninger som genererer overskytende skattefordeler, innregnes når de påvirker betalbar skatt. Erklæringen krever en portefølje tilnærming til å fastslå overskydende skattefordeler ved egenkapitalpræmier i innbetalt kapital som er tilgjengelige for å kompensere avskrivninger på utsatt skattefordel, mens IFRS 2 krever en individuell instrumenttilnærming. Dermed vil enkelte avskrivninger på utsatt skattefordel som vil bli innregnet i innbetalt kapital under regnskapet, innregnes ved bestemmelse av nettoinntekt i henhold til IFRS 2. Forskjeller mellom regnskapet og IFRS 2 kan ytterligere reduseres i fremtiden når IASB og FASB vurderer å iverksette ytterligere arbeid for å ytterligere konvergere sine respektive regnskapsstandarder for aksjebasert betaling. Mars 2005: SEC Staff Accounting Bulletin 107 Den 29. mars 2005 utstod ansatte i US Securities and Exchange Commission, Staff Accounting Bulletin 107, som handler om verdsettelser og andre regnskapsmessige problemer for aksjebaserte betalingsordninger av offentlige selskaper under FASB Statement 123R Share-Based Innbetaling. For offentlige foretak er verdivurderinger under utsagn 123R likt de i IFRS 2 Aksjebasert Betaling. SAB 107 gir veiledning relatert til aksjebaserte betalingstransaksjoner med ikke-ansatte, overgangen fra ikke-offentlig til offentlig enhet status, verdsettelsesmetoder (inkludert forutsetninger som forventet volatilitet og forventet sikt), regnskapsføring av visse innløsbare finansielle instrumenter utstedt under aksjebasert betaling ordninger, klassifisering av kompensasjonskostnader, ikke-GAAP finansielle tiltak, første gangs adopsjon av erklæring 123R i en delårsperiode, kapitalisering av kompensasjonskostnad relatert til aksjebasert betalingsordning, regnskapsføring av inntektsskatteeffekten av aksjebaserte betalingsordninger ved vedtakelse av erklæring 123R, modifisering av ansattes aksjeopsjoner før vedtak av erklæring 123R, og opplysninger i ledelsesdiskusjon og analyse (MDampA) etter vedtak av erklæring 123R. One of the interpretations in SAB 107 is whether there are differences between Statement 123R and IFRS 2 that would result in a reconciling item: Question: Does the staff believe there are differences in the measurement provisions for share-based payment arrangements with employees under International Accounting Standards Board International Financial Reporting Standard 2, Share-based Payment (IFRS 2) and Statement 123R that would result in a reconciling item under Item 17 or 18 of Form 20-F Interpretive Response: The staff believes that application of the guidance provided by IFRS 2 regarding the measurement of employee share options would generally result in a fair value measurement that is consistent with the fair value objective stated in Statement 123R. Accordingly, the staff believes that application of Statement 123Rs measurement guidance would not generally result in a reconciling item required to be reported under Item 17 or 18 of Form 20-F for a foreign private issuer that has complied with the provisions of IFRS 2 for share-based payment transactions with employees. However, the staff reminds foreign private issuers that there are certain differences between the guidance in IFRS 2 and Statement 123R that may result in reconciling items. Footnotes omitted Click to download: March 2005: Bear, Stearns Study on Impact of Expensing Stock Options in the United States If US public companies had been required to expense employee stock options in 2004, as will be required under FASB Statement 123R Share-Based Payment starting in third-quarter 2005: the reported 2004 post-tax net income from continuing operations of the SampP 500 companies would have been reduced by 5, and 2004 NASDAQ 100 post-tax net income from continuing operations would have been reduced by 22. Those are key findings of a study conducted by the Equity Research group at Bear, Stearns amp Co. Inc. The purpose of the study is to help investors gauge the impact that expensing employee stock options will have on the 2005 earnings of US public companies. The Bear, Stearns analysis was based on the 2004 stock option disclosures in the most recently filed 10Ks of companies that were SampP 500 and NASDAQ 100 constituents as of 31 December 2004. Exhibits to the study present the results by company, by sector, and by industry. Visitors to IAS Plus are likely to find the study of interest because the requirements of FAS 123R for public companies are very similar to those of IFRS 2. We are grateful to Bear, Stearns for giving us permission to post the study on IAS Plus. The report remains copyright Bear, Stears amp Co. Inc. all rights reserved. Click to download 2004 Earnings Impact of Stock Options on the SampP 500 amp NASDAQ 100 Earnings (PDF 486k). November 2005: Standard amp Poors Study on Impact of Expensing Stock Options In November 2005 Standard amp Poors published a report of the impact of expensing stock options on the SampP 500 companies. FAS 123(R) requires expensing of stock options (mandatory for most SEC registrants in 2006). IFRS 2 is nearly identical to FAS 123(R). SampP found: Option expense will reduce SampP 500 earnings by 4.2. Information Technology is affected the most, reducing earnings by 18. PE ratios for all sectors will be increased, but will remain below historical averages. The impact of option expensing on the Standard amp Poors 500 will be noticeable, but in an environment of record earnings, high margins and historically low operating price-to-earnings ratios, the index is in its best position in decades to absorb the additional expense. SampP takes issue with those companies that try to emphasise earnings before deducting stock option expense and with those analysts who ignore option expensing. The report emphasises that: Standard amp Poors will include and report option expense in all of its earnings values, across all of its business lines. This includes Operating, As Reported and Core, and applies to its analytical work in the SampP Domestic Indices, Stock Reports, as well as its forward estimates. It includes all of its electronic products. The investment community benefits when it has clear and consistent information and analyses. A consistent earnings methodology that builds on accepted accounting standards and procedures is a vital component of investing. By supporting this definition, Standard amp Poors is contributing to a more reliable investment environment. The current debate as to the presentation by companies of earnings that exclude option expense, generally being referred to as non-GAAP earnings, speaks to the heart of corporate governance. Additionally, many equity analysts are being encouraged to base their estimates on non-GAAP earnings. While we do not expect a repeat of the EBBS (Earnings Before Bad Stuff) pro-forma earnings of 2001, the ability to compare issues and sectors depends on an accepted set of accounting rules observed by all. In order to make informed investment decisions, the investing community requires data that conform to accepted accounting procedures. Of even more concern is the impact that such alternative presentation and calculations could have on the reduced level of faith and trust investors put into company reporting. The corporate governance events of the last two-years have eroded the trust of many investors, trust that will take years to earn back. In an era of instant access and carefully scripted investor releases, trust is now a major issue. January 2008: Amendment of IFRS 2 to clarify vesting conditions and cancellations On 17 January 2008, the IASB published final amendments to IFRS 2 Share-based Payment to clarify the terms vesting conditions and cancellations as follows: Vesting conditions are service conditions and performance conditions only. Other features of a share-based payment are not vesting conditions. Under IFRS 2, features of a share-based payment that are not vesting conditions should be included in the grant date fair value of the share-based payment. The fair value also includes market-related vesting conditions. All cancellations, whether by the entity or by other parties, should receive the same accounting treatment. Under IFRS 2, a cancellation of equity instruments is accounted for as an acceleration of the vesting period. Therefore any amount unrecognised that would otherwise have been charged is recognised immediately. Any payments made with the cancellation (up to the fair value of the equity instruments) is accounted for as the repurchase of an equity interest. Any payment in excess of the fair value of the equity instruments granted is recognised as an expense. The Board had proposed the amendment in an exposure draft on 2 February 2006. The amendment is effective for annual periods beginning on or after 1 January 2009, with earlier application permitted. Deloitte has published a Special Edition of our IAS Plus Newsletter explaining the amendments to IFRS 2 for vesting conditions and cancellations (PDF 126k). June 2009: IASB amends IFRS 2 for group cash-settled share-based payment transactions, withdraws IFRICs 8 and 11 On 18 June 2009, the IASB issued amendments to IFRS 2 Share-based Payment that clarify the accounting for group cash-settled share-based payment transactions. The amendments clarify how an individual subsidiary in a group should account for some share-based payment arrangements in its own financial statements. In these arrangements, the subsidiary receives goods or services from employees or suppliers but its parent or another entity in the group must pay those suppliers. The amendments make clear that: An entity that receives goods or services in a share-based payment arrangement must account for those goods or services no matter which entity in the group settles the transaction, and no matter whether the transaction is settled in shares or cash. In IFRS 2 a group has the same meaning as in IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements . that is, it includes only a parent and its subsidiaries. The amendments to IFRS 2 also incorporate guidance previously included in IFRIC 8 Scope of IFRS 2 and IFRIC 11 IFRS 2Group and Treasury Share Transactions . As a result, the IASB has withdrawn IFRIC 8 and IFRIC 11. The amendments are effective for annual periods beginning on or after 1 January 2010 and must be applied retrospectively. Earlier application is permitted. Click for IASB press release (PDF 103k). June 2016: IASB clarifies the classification and measurement of share-based payment transactions On 20 June 2016, the International Accounting Standards Board (IASB) published final amendments to IFRS 2 that clarify the classification and measurement of share-based payment transactions: Accounting for cash-settled share-based payment transactions that include a performance condition Until now, IFRS 2 contained no guidance on how vesting conditions affect the fair value of liabilities for cash-settled share-based payments. IASB has now added guidance that introduces accounting requirements for cash-settled share-based payments that follows the same approach as used for equity-settled share-based payments. Classification of share-based payment transactions with net settlement features IASB has introduced an exception into IFRS 2 so that a share-based payment where the entity settles the share-based payment arrangement net is classified as equity-settled in its entirety provided the share-based payment would have been classified as equity-settled had it not included the net settlement feature. Accounting for modifications of share-based payment transactions from cash-settled to equity-settled Until now, IFRS 2 did not specifically address situations where a cash-settled share-based payment changes to an equity-settled share-based payment because of modifications of the terms and conditions. The IASB has intoduced the following clarifications: On such modifications, the original liability recognised in respect of the cash-settled share-based payment is derecognised and the equity-settled share-based payment is recognised at the modification date fair value to the extent services have been rendered up to the modification date. Any difference between the carrying amount of the liability as at the modification date and the amount recognised in equity at the same date would be recognised in profit and loss immediately. Material on this website is 2017 Deloitte Global Services Limited, or a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, or one of their related entities. See Legal for additional copyright and other legal information. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (DTTL), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as Deloitte Global) does not provide services to clients. Please see deloitteabout for a more detailed description of DTTL and its member firms. Correction list for hyphenation These words serve as exceptions. Once entered, they are only hyphenated at the specified hyphenation points. Each word should be on a separate line. Home 187 Articles 187 Employee Stock Options Fact Sheet Traditionally, stock option plans have been used as a way for companies to reward top management and key employees and link their interests with those of the company and other shareholders. More and more companies, however, now consider all of their employees as key. Since the late 1980s, the number of people holding stock options has increased about nine-fold. While options are the most prominent form of individual equity compensation, restricted stock, phantom stock, and stock appreciation rights have grown in popularity and are worth considering as well. Broad-based options remain the norm in high-technology companies and have become more widely used in other industries as well. Larger, publicly traded companies such as Starbucks, Southwest Airlines, and Cisco now give stock options to most or all of their employees. Many non-high tech, closely held companies are joining the ranks as well. As of 2014, the General Social Survey estimated that 7.2 employees held stock options, plus probably several hundred thousand employees who have other forms of individual equity. That is down from its peak in 2001, however, when the number was about 30 higher. The decline came largely as a result of changes in accounting rules and increased shareholder pressure to reduce dilution from equity awards in public companies. What Is a Stock Option A stock option gives an employee the right to buy a certain number of shares in the company at a fixed price for a certain number of years. The price at which the option is provided is called the grant price and is usually the market price at the time the options are granted. Employees who have been granted stock options hope that the share price will go up and that they will be able to cash in by exercising (purchasing) the stock at the lower grant price and then selling the stock at the current market price. There are two principal kinds of stock option programs, each with unique rules and tax consequences: non-qualified stock options and incentive stock options (ISOs). Stock option plans can be a flexible way for companies to share ownership with employees, reward them for performance, and attract and retain a motivated staff. For growth-oriented smaller companies, options are a great way to preserve cash while giving employees a piece of future growth. They also make sense for public firms whose benefit plans are well established, but who want to include employees in ownership. The dilutive effect of options, even when granted to most employees, is typically very small and can be offset by their potential productivity and employee retention benefits. Options are not, however, a mechanism for existing owners to sell shares and are usually inappropriate for companies whose future growth is uncertain. They can also be less appealing in small, closely held companies that do not want to go public or be sold because they may find it difficult to create a market for the shares. Stock Options and Employee Ownership Are options ownership The answer depends on whom you ask. Proponents feel that options are true ownership because employees do not receive them for free, but must put up their own money to purchase shares. Others, however, believe that because option plans allow employees to sell their shares a short period after granting, that options do not create long-term ownership vision and attitudes. The ultimate impact of any employee ownership plan, including a stock option plan, depends a great deal on the company and its goals for the plan, its commitment to creating an ownership culture, the amount of training and education it puts into explaining the plan, and the goals of individual employees (whether they want cash sooner rather than later). In companies that demonstrate a true commitment to creating an ownership culture, stock options can be a significant motivator. Companies like Starbucks, Cisco, and many others are paving the way, showing how effective a stock option plan can be when combined with a true commitment to treating employees like owners. Practical Considerations Generally, in designing an option program, companies need to consider carefully how much stock they are willing to make available, who will receive options, and how much employment will grow so that the right number of shares is granted each year. A common error is to grant too many options too soon, leaving no room for additional options to future employees. One of the most important considerations for the plan design is its purpose: is the plan intended to give all employees stock in the company or to just provide a benefit for some key employees Does the company wish to promote long-term ownership or is it a one-time benefit Is the plan intended as a way to create employee ownership or simply a way to create an additional employee benefit The answers to these questions will be crucial in defining specific plan characteristics such as eligibility, allocation, vesting, valuation, holding periods, and stock price. We publish The Stock Options Book, a highly detailed guide to stock options and stock purchase plans. Stay InformedHome 187 Articles 187 Stock Options, Restricted Stock, Phantom Stock, Stock Appreciation Rights (SARs), and Employee Stock Purchase Plans (ESPPs) There are five basic kinds of individual equity compensation plans: stock options, restricted stock and restricted stock units, stock appreciation rights, phantom stock, and employee stock purchase plans. Each kind of plan provides employees with some special consideration in price or terms. We do not cover here simply offering employees the right to buy stock as any other investor would. Stock options give employees the right to buy a number of shares at a price fixed at grant for a defined number of years into the future. Restricted stock and its close relative restricted stock units (RSUs) give employees the right to acquire or receive shares, by gift or purchase, once certain restrictions, such as working a certain number of years or meeting a performance target, are met. Phantom stock pays a future cash bonus equal to the value of a certain number of shares. Stock appreciation rights (SARs) provide the right to the increase in the value of a designated number of shares, paid in cash or shares. Employee stock purchase plans (ESPPs) provide employees the right to purchase company shares, usually at a discount. Stock Options A few key concepts help define how stock options work: Exercise: The purchase of stock pursuant to an option. Exercise price: The price at which the stock can be purchased. This is also called the strike price or grant price. In most plans, the exercise price is the fair market value of the stock at the time the grant is made. Spread: The difference between the exercise price and the market value of the stock at the time of exercise. Option term: The length of time the employee can hold the option before it expires. Vesting: The requirement that must be met in order to have the right to exercise the option-usually continuation of service for a specific period of time or the meeting of a performance goal. A company grants an employee options to buy a stated number of shares at a defined grant price. The options vest over a period of time or once certain individual, group, or corporate goals are met. Some companies set time-based vesting schedules, but allow options to vest sooner if performance goals are met. Once vested, the employee can exercise the option at the grant price at any time over the option term up to the expiration date. For instance, an employee might be granted the right to buy 1,000 shares at 10 per share. The options vest 25 per year over four years and have a term of 10 years. If the stock goes up, the employee will pay 10 per share to buy the stock. The difference between the 10 grant price and the exercise price is the spread. If the stock goes to 25 after seven years, and the employee exercises all options, the spread will be 15 per share. Kinds of Options Options are either incentive stock options (ISOs) or nonqualified stock options (NSOs), which are sometimes referred to as nonstatutory stock options. When an employee exercises an NSO, the spread on exercise is taxable to the employee as ordinary income, even if the shares are not yet sold. A corresponding amount is deductible by the company. There is no legally required holding period for the shares after exercise, although the company may impose one. Any subsequent gain or loss on the shares after exercise is taxed as a capital gain or loss when the optionee sells the shares. An ISO enables an employee to (1) defer taxation on the option from the date of exercise until the date of sale of the underlying shares, and (2) pay taxes on his or her entire gain at capital gains rates, rather than ordinary income tax rates. Certain conditions must be met to qualify for ISO treatment: The employee must hold the stock for at least one year after the exercise date and for two years after the grant date. Only 100,000 of stock options can first become exercisable in any calendar year. This is measured by the options fair market value on the grant date. It means that only 100,000 in grant price value can become eligible to be exercised in any one year. If there is overlapping vesting, such as would occur if options are granted annually and vest gradually, companies must track outstanding ISOs to ensure the amounts that becomes vested under different grants will not exceed 100,000 in value in any one year. Any portion of an ISO grant that exceeds the limit is treated as an NSO. The exercise price must not be less than the market price of the companys stock on the date of the grant. Only employees can qualify for ISOs. The option must be granted pursuant to a written plan that has been approved by shareholders and that specifies how many shares can be issued under the plan as ISOs and identifies the class of employees eligible to receive the options. Options must be granted within 10 years of the date of the board of directors adoption of the plan. The option must be exercised within 10 years of the date of grant. If, at the time of grant, the employee owns more than 10 of the voting power of all outstanding stock of the company, the ISO exercise price must be at least 110 of the market value of the stock on that date and may not have a term of more than five years. If all the rules for ISOs are met, then the eventual sale of the shares is called a qualifying disposition, and the employee pays long-term capital gains tax on the total increase in value between the grant price and the sale price. The company does not take a tax deduction when there is a qualifying disposition. If, however, there is a disqualifying disposition, most often because the employee exercises and sells the shares before meeting the required holding periods, the spread on exercise is taxable to the employee at ordinary income tax rates. Any increase or decrease in the shares value between exercise and sale is taxed at capital gains rates. In this instance, the company may deduct the spread on exercise. Any time an employee exercises ISOs and does not sell the underlying shares by the end of the year, the spread on the option at exercise is a preference item for purposes of the alternative minimum tax (AMT). So even though the shares may not have been sold, the exercise requires the employee to add back the gain on exercise, along with other AMT preference items, to see whether an alternative minimum tax payment is due. In contrast, NSOs can be issued to anyone-employees, directors, consultants, suppliers, customers, etc. There are no special tax benefits for NSOs, however. Like an ISO, there is no tax on the grant of the option, but when it is exercised, the spread between the grant and exercise price is taxable as ordinary income. The company receives a corresponding tax deduction. Note: if the exercise price of the NSO is less than fair market value, it is subject to the deferred compensation rules under Section 409A of the Internal Revenue Code and may be taxed at vesting and the option recipient subject to penalties. Exercising an Option There are several ways to exercise a stock option: by using cash to purchase the shares, by exchanging shares the optionee already owns (often called a stock swap), by working with a stock broker to do a same-day sale, or by executing a sell-to-cover transaction (these latter two are often called cashless exercises, although that term actually includes other exercise methods described here as well), which effectively provide that shares will be sold to cover the exercise price and possibly the taxes. Any one company, however, may provide for just one or two of these alternatives. Private companies do not offer same-day or sell-to-cover sales, and, not infrequently, restrict the exercise or sale of the shares acquired through exercise until the company is sold or goes public. Accounting Under rules for equity compensation plans to be effective in 2006 (FAS 123(R)), companies must use an option-pricing model to calculate the present value of all option awards as of the date of grant and show this as an expense on their income statements. The expense recognized should be adjusted based on vesting experience (so unvested shares do not count as a charge to compensation). Restricted Stock Restricted stock plans provide employees with the right to purchase shares at fair market value or a discount, or employees may receive shares at no cost. However, the shares employees acquire are not really theirs yet-they cannot take possession of them until specified restrictions lapse. Most commonly, the vesting restriction lapses if the employee continues to work for the company for a certain number of years, often three to five. Time-based restrictions may lapse all at once or gradually. Any restrictions could be imposed, however. The company could, for instance, restrict the shares until certain corporate, departmental, or individual performance goals are achieved. With restricted stock units (RSUs), employees do not actually receive shares until the restrictions lapse. In effect, RSUs are like phantom stock settled in shares instead of cash. With restricted stock awards, companies can choose whether to pay dividends, provide voting rights, or give the employee other benefits of being a shareholder prior to vesting. (Doing so with RSUs triggers punitive taxation to the employee under the tax rules for deferred compensation.) When employees are awarded restricted stock, they have the right to make what is called a Section 83(b) election. If they make the election, they are taxed at ordinary income tax rates on the bargain element of the award at the time of grant. If the shares were simply granted to the employee, then the bargain element is their full value. If some consideration is paid, then the tax is based on the difference between what is paid and the fair market value at the time of the grant. If full price is paid, there is no tax. Any future change in the value of the shares between the filing and the sale is then taxed as capital gain or loss, not ordinary income. An employee who does not make an 83(b) election must pay ordinary income taxes on the difference between the amount paid for the shares and their fair market value when the restrictions lapse. Subsequent changes in value are capital gains or losses. Recipients of RSUs are not allowed to make Section 83(b) elections. The employer gets a tax deduction only for amounts on which employees must pay income taxes, regardless of whether a Section 83(b) election is made. A Section 83(b) election carries some risk. If the employee makes the election and pays tax, but the restrictions never lapse, the employee does not get the taxes paid refunded, nor does the employee get the shares. Restricted stock accounting parallels option accounting in most respects. If the only restriction is time-based vesting, companies account for restricted stock by first determining the total compensation cost at the time the award is made. However, no option pricing model is used. If the employee is simply given 1,000 restricted shares worth 10 per share, then a 10,000 cost is recognized. If the employee buys the shares at fair value, no charge is recorded if there is a discount, that counts as a cost. The cost is then amortized over the period of vesting until the restrictions lapse. Because the accounting is based on the initial cost, companies with low share prices will find that a vesting requirement for the award means their accounting expense will be very low. If vesting is contingent on performance, then the company estimates when the performance goal is likely to be achieved and recognizes the expense over the expected vesting period. If the performance condition is not based on stock price movements, the amount recognized is adjusted for awards that are not expected to vest or that never do vest if it is based on stock price movements, it is not adjusted to reflect awards that arent expected to or dont vest. Restricted stock is not subject to the new deferred compensation plan rules, but RSUs are. Phantom Stock and Stock Appreciation Rights Stock appreciation rights (SARs) and phantom stock are very similar concepts. Both essentially are bonus plans that grant not stock but rather the right to receive an award based on the value of the companys stock, hence the terms appreciation rights and phantom. SARs typically provide the employee with a cash or stock payment based on the increase in the value of a stated number of shares over a specific period of time. Phantom stock provides a cash or stock bonus based on the value of a stated number of shares, to be paid out at the end of a specified period of time. SARs may not have a specific settlement date like options, the employees may have flexibility in when to choose to exercise the SAR. Phantom stock may offer dividend equivalent payments SARs would not. When the payout is made, the value of the award is taxed as ordinary income to the employee and is deductible to the employer. Some phantom plans condition the receipt of the award on meeting certain objectives, such as sales, profits, or other targets. These plans often refer to their phantom stock as performance units. Phantom stock and SARs can be given to anyone, but if they are given out broadly to employees and designed to pay out upon termination, there is a possibility that they will be considered retirement plans and will be subject to federal retirement plan rules. Careful plan structuring can avoid this problem. Because SARs and phantom plans are essentially cash bonuses, companies need to figure out how to pay for them. Even if awards are paid out in shares, employees will want to sell the shares, at least in sufficient amounts to pay their taxes. Does the company just make a promise to pay, or does it really put aside the funds If the award is paid in stock, is there a market for the stock If it is only a promise, will employees believe the benefit is as phantom as the stock If it is in real funds set aside for this purpose, the company will be putting after-tax dollars aside and not in the business. Many small, growth-oriented companies cannot afford to do this. The fund can also be subject to excess accumulated earnings tax. On the other hand, if employees are given shares, the shares can be paid for by capital markets if the company goes public or by acquirers if the company is sold. Phantom stock and cash-settled SARs are subject to liability accounting, meaning the accounting costs associated with them are not settled until they pay out or expire. For cash-settled SARs, the compensation expense for awards is estimated each quarter using an option-pricing model then trued-up when the SAR is settled for phantom stock, the underlying value is calculated each quarter and trued-up through the final settlement date. Phantom stock is treated in the same way as deferred cash compensation. In contrast, if a SAR is settled in stock, then the accounting is the same as for an option. The company must record the fair value of the award at grant and recognize expense ratably over the expected service period. If the award is performance-vested, the company must estimate how long it will take to meet the goal. If the performance measurement is tied to the companys stock price, it must use an option-pricing model to determine when and if the goal will be met. Employee Stock Purchase Plans (ESPPs) Employee stock purchase plans (ESPPs) are formal plans to allow employees to set aside money over a period of time (called an offering period), usually out of taxable payroll deductions, to purchase stock at the end of the offering period. Plans can be qualified under Section 423 of the Internal Revenue Code or non-qualified. Qualified plans allow employees to take capital gains treatment on any gains from stock acquired under the plan if rules similar to those for ISOs are met, most importantly that shares be held for one year after the exercise of the option to buy stock and two years after the first day of the offering period. Qualifying ESPPs have a number of rules, most importantly: Only employees of the employer sponsoring the ESPP and employees of parent or subsidiary companies may participate. Plans must be approved by shareholders within 12 months before or after plan adoption. All employees with two years of service must be included, with certain exclusions allowed for part-time and temporary employees as well as highly compensated employees. Employees owning more than 5 of the capital stock of the company cannot be included. No employee can purchase more than 25,000 in shares, based on the stocks fair market value at the beginning of the offering period in a single calendar year. The maximum term of an offering period may not exceed 27 months unless the purchase price is based only on the fair market value at the time of purchase, in which case the offering periods may be up to five years long. The plan can provide for up to a 15 discount on either the price at the beginning or end of the offering period, or a choice of the lower of the two. Plans not meeting these requirements are nonqualified and do not carry any special tax advantages. In a typical ESPP, employees enroll in the plan and designate how much will be deducted from their paychecks. During an offering period, the participating employees have funds regularly deducted from their pay (on an after-tax basis) and held in designated accounts in preparation for the stock purchase. At the end of the offering period, each participants accumulated funds are used to buy shares, usually at a specified discount (up to 15) from the market value. It is very common to have a look-back feature in which the price the employee pays is based on the lower of the price at the beginning of the offering period or the price at the end of the offering period. Usually, an ESPP allows participants to withdraw from the plan before the offering period ends and have their accumulated funds returned to them. It is also common to allow participants who remain in the plan to change the rate of their payroll deductions as time goes on. Employees are not taxed until they sell the stock. As with incentive stock options, there is a one yeartwo year holding period to qualify for special tax treatment. If the employee holds the stock for at least one year after the purchase date and two years after the beginning of the offering period, there is a qualifying disposition, and the employee pays ordinary income tax on the lesser of (1) his or her actual profit and (2) the difference between the stock value at the beginning of the offering period and the discounted price as of that date. Any other gain or loss is a long-term capital gain or loss. If the holding period is not satisfied, there is a disqualifying disposition, and the employee pays ordinary income tax on the difference between the purchase price and the stock value as of the purchase date. Any other gain or loss is a capital gain or loss. If the plan provides not more than a 5 discount off the fair market value of shares at the time of exercise and does not have a look-back feature, there is no compensation charge for accounting purposes. Otherwise, the awards must be accounted for much the same as any other kind of stock option.